Påsken ble i år en uvanlig trist høytid for Sportsklubben Vidar etter at
budskapet om Grete Waitz’ bortgang natt til 19. april nådde oss. For selv om
sykdommen som rammet henne for seks år siden satte sine stadig dypere
spor, blir sannheten fremdeles brutalt uvirkelig.
Hennes liv kom til å arte seg som en sammenhengende seiersrekke og
fortsatte med en enorm innsats for trening og fysisk utfoldelse helt til livet
ebbet ut. Og et menneske som etterlater seg så mange gode minner, vil
fortsatt leve blant oss!
Grete var født i Oslo den 1. oktober 1953. Hun var utdannet som lærer, men
forlot kateteret tidlig til fordel for livet på idrettsbanen.
Helt til det siste var Grete aktiv for Sportsklubben Vidar, og selv da kreftene
var iferd med å ta slutt, sto hun på for klubben sin. Hun er æresmedlem av
Vidar og har vært klubbens viktigste støttespiller på alle områder. Vidar var
klubben i Grete hjerte, og hun satte klubbens ve og vel framfor det meste.
Grete var et kreativt menneske, som så muligheter som ingen andre. Alle de
viktigste Vidar-arrangementer de siste tiårene, som Grete Waitz-løpet og Oslo
Maraton, har vært basert på Gretes engasjement for klubben. Vidar vil takke
Grete for det hun presterte, for det hun stod for, og for den hun var. Hun har
til alle tider vært klubbens bilde mot verden. Ingen andre klubber har hatt en
Grete.
Betegnende nok stiftet hun stiftelsen ”Aktiv mot kreft” og var selv den mest
aktive i arbeidet som kobler fysisk aktivitet til forebyggelse mot og restitusjon
etter kreftsykdom.
Legenden Grete Waitz blir stående som en av de mest kjente nordmenn
som har levd. Eventyret startet for alvor under Hovedmesterskapet i friidrett
i Trondheim sommeren 1973 da hun løp 3000 meteren på 9.34,2 og
umiddelbart ga uttrykk for at så langt ville hun aldri mer løpe!
To år senere var det klart for landskamp mot Sverige og Øst-Tyskland på
Bislett. En ukes tid i forveien hadde kjæresten og treneren hennes, Jack,
latt det bli kjent at Grete hadde løpt 2000 meter på 5.46 med en sisterunde
på 66 sekunder. Samme Jack hvisket ”noen” i øret ar russiske Braginas
verdensrekord på 8.52.6 på 3000 meter stod for fall, står det å lese i Norges
Friidrettsforbunds bok i anledning 100 års jubileet.
Og det gikk troll i ord: Grete presterte en oppvisning som aldri hadde vært
vist av en kvinne på langdistanse. Hun åpnet noe svakere enn skjemaet for
verdensrekord på de første rundene, men tok det igjen i løpets siste halvdel.
Den nye verdensrekorden kom til å lyde på 8.46.6; Norges 14. verdensrekord
i friidrett, men den første satt av en norsk kvinne! Ikke mange dagene senere
byttet Grete ut etternavnet ”Andersen” med ”Waitz”!
Resten av eventyret inneholder VM-gull på maraton i 1983, da Helsingfors
arrangerte tidenes første VM i friidrett. Konkurrentene holdt følge de tre første
milene, men da Grete løftet tempoet, var det ingen som orket å følge henne.
Dagen var 7. august, og bildene av Grete med laurbærkransen alene mot
mål gikk verden over. 50.000 på tribunene hyllet VMs første verdensmester.
Seiersmarginen var på tre minutter!
Året etter vant hun sølv på maratondistansen i Los Angeles, og amerikanerne
fremdeles trykker henne til sitt hjerte for de ni seirene i New York maraton i
perioden 1978-1988.
I tillegg til OL-sølvet i Los Angeles, var Grete olympisk deltager både i
München 1972 og Montreal 1976. Hennes siste OL var i Seoul 1988, hvor hun
var flaggbærer for den norske troppen.
Allerede i 1989 ble hun satt stor pris på at Oslo hvor hun fikk tildelt Oslo bys
høyeste utmerkelse St. Hallvardmedaljen.
Etter at hun la opp den aktive delen av sin lysende løpskariere, fortsatte
omgivelsene å sette pris på henne. 20. november 2008 ble Grete av Kongen
utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes betydning som
rollemodell».
Ved sin bortgang er Grete innehaver av de norske rekordene på 1500
meter (4.00,55 satt i Praha 3. september 1978), en engelsk mil (4.26,90 fra
Gateshead 3. juli 1978) samt på 3000 meter (8.31,75 Bislett 17. juli 1979).
Hennes fem VM-gull i terrengløp, syv kongepokaler og 32 NM-gull vil for
alltid utgjøre noe av bautaen over vår kjære Grete! Bare 31 år gammel i 1984
opplevde Grete Waitz at det ble reist en statue av henne utenfor Bislett.
I dyp ærbødighet og evig takknemlighet lyser vi fred over hennes minne.
Sportsklubben Vidar
v/
_______________________________________________
Oscar Petter Jensrud Snorre Lægran Tony Isaksen
Styreleder, Hovedstyret Styreleder, friidrett Daglig leder
Oslo, 26.april 2011